Temahefte 2026
Årets temahefte setter fokus på området fra Piren til Kranaskjæret.
Her forsøker vi å vise utviklingen av dette området gjennom de siste 150 år.
Går vi tilbake i tid var hele sjøkanten lang Kirklandet i privat eie dersom man ser bort fra noen mindre arealer som var eid av staten representert ved Tollvesenet samt kommunens eget havnevesen. Begge disse eide grunn med tilgang til havnen.
For «vårt område» fra Piren til Kranaskjæret var adkomsten fra det sentrale Kirklandet til næringsområdene i Vågen med skipsverftene Nedre Kranen Verft, Mellemverftet og Øvre Vaagen Verft komplisert. Før Vågekaia ble bygget i 1896 var man avhengig av å gå over Hauan for deretter å følge den senere Vågebakken nedover. Den senere Vågebakken oppsto nok som et resultat av en ønsket gangvei for arbeidere som arbeidet blant annet på klippfiskbryggene, noe som allerede var en realitet når det kom klippfiskproduksjon på Devoldholmen.
Med utvikling av Piren og etablering av Vågekaia i 1896 og Storkaia under 1. verdenskrig ble det også åpnet for utvidelser og etablering av allmenningskaier for småbåter, både ved Fisktrappa og ved Johnsenhuken. Etter krigen kom det også allmenningskai bak den senere Rutebilstasjonen. I tillegg var det allerede allmenningskai ved Lyhsallmenningen.
Etablering av Vågekaia sørget for nye forretningseiendommer inntil den nye Vågeveien. Større endringer skjedde imidlertid ikke med det øvrige området fram til Kranaskjæret, dog var det lettere adgang til disse områdene fra det sentrale Kirklandet. Devoldholmen besto fortsatt av to omflødde holmer bebygd av klippfiskbrygger.
Bybrannen i 1940 sørget for at tilnærmet hele den gamle bygningsmassen forsvant i den største delen av dette området.
Gjenreisning av nye forretningsbygg langs Vågeveien og Fosnagaten var tilnærmet ferdig for knappe 70 år siden når Ralf Skram tok i bruk det siste bygget i den tilnærmet sammenhengende gruppe forretningsbygg som strakte seg fra Piren og fram til Torghallen.
Utvikling av det øvrige området er så nært i tid at det nesten hører med til «våre dager», selv om det tross alt er noen år siden Rutebilstasjonen ble oppført, Devoldholmen ble landfast og Fryseriet ble revet.
Hvem kunne på 1800-tallet tenke seg restaurant på Kranaskjæret og «Jul i Vågen» der hvor skip etter skip ble bygget ved Nedre Kranen Verft?
God tur – fra Piren til Kranaskjæret!