Temahefter - kr. 198,- pr. stk., porto inkludert. Kr. 150.- ex. porto
Fra vi startet med våre temahefter i 2004 med en presentasjon av de lokale fjordabåtene og fram til utgivelsen før jul 2022: "Brygger i Kristiansund" er det så langt 20 produksjonen som er levert.
Den første setningen i vår første produksjon lyder:
"Norsk Skipsfartshistorisk Selskap - Nordmøre har fornøyelsen av å legge fram sin første temakalender som vil bli viet ulike deler av kystkulturen på Nordmøre."
Denne setningen har vært rettesnoren for oss ved valg av tema.
La heller temaheftet gå inn i bokhyllen, samlingen gir deg "greie oppslagsverk" - du får oversikten etter hvert.
Ønsker du å kjøpe tidligere utgivelser - ta kontakt. Fast enhetspris: kr. 150,-, porto tilkommer.
2018 Backers Rederi A/S
Kjære leser
14. mars 2013 – i lokalene til ”Skipsfartshistorisk” - presenterte Johan Christian Loennechen foredraget ”I. C. Loennechen – Bergensgutten som ble storkjøpmann i Kristiansund”.
Her fortalte foredragsholderen om sin oldefar, Iohan Christian Loennechen. Loennechenfamilen kom til Kristiansund på 1850-tallet, og allerede i desember 1857, knappe 22 år gammel, hadde ”I.C.” kommet i gang med sin egen bedrift, en bedrift som opp gjennom årene skulle bli svært mangfoldig.
Sist på 1800-tallet overdrar han deler av virksomheten til sønnen Christian Loennechen, mens han selv fortsatte - og etter hvert utvidet - klippfiskproduksjonen i firmaet.
I 1903 ble Halfdan Backer ansatt som kontorsjef hos ”I.C.”.
(Broder) Halfdan Backer var født i Lerosen i Lofoten i 1880 og kom til Kristiansund ved århundreskiftet. Da hadde han en OK utdannelse ”i kofferten” og bak seg også studier i Danmark, Tyskland og England innenfor hermetikk og røkeribransjen.
Så gikk det fort. Backer ble gift med en av Loennechens døtre, Dagmar, i 1906 ble han opptatt som kompanjong i firmaet, og et par års tid senere overtok Halfdan Backer hele firmaet og fortsatte dette med uforandret drift, men under eget navn.
Basisen i det som senere skulle bli Backers Rederi A/S skriver seg tilbake til det gamle firmaet som I. C. Loennechen etablerte i Kristiansund i desember 1857.
Både svigerfar ”I.C.” som svogerne Christian, Julius og Odd (den siste i Tønsberg via Rafen & Loennechen-selskapene) investerte i skip og skipsparter, men i Kristiansund var det Halfdan Backer som skulle bli den store rederen, kjent gjennom selskapene Halfdan Backer A/S, A/S Nordhavet og Backers Rederi A/S.
I årets temahefte vil du bli kjent med noen av skipene som hørte hjemme i Backerselskapene, men det er også et lite tilbakeblikk på svigerfars aktiviteter og litt om klippfiskprodusenten Backer.
Vi ønsker deg god lesing om firmaer som har vært betydelige arbeidsgivere i Kristiansund over en rekke år bakover i tid.
Prosjektgruppa for Temahefte 2018
Jørgen Strand Ole Sager
2017 Langs Europas kyst. Tidlige seilskip fra Kristiansund
Kjære leser
For 14. år på rad gir vi ut vårt temahefte. Basis for bildegrunnlaget i dette temaheftet er ”kapteinsmalerier”, malerier av skuter som kapteinen om bord bestilte, i havner i Europa, når skipet var på tur. Kapteinen sørget også ofte for å bestille et maleri av skipet til rederen hjemme i Kristiansund.
”Langs Europas kyst. Tidlige seilskip fra Kristiansund” presenteres skip fra 1. halvdel av 1800-tallet som omtrent utelukkende gikk på Europa.
I tilknytting til skipene vil vi også i sterk grad fokusere på de betydelige redere som med sin base på de tre øyene i byen vår sakte men sikkert bygde opp sin flåte.
Skipene skulle være et aktivum i redernes egne forretninger, med disse skulle de selv – og på egen kjøl – kunne skipe ut sine varer til de europeiske markedene.
En vanlig returlast fra Frankrike var salt. Det var store mengde salt kjøpmennene i Kristiansund hadde behov for særlig ved sin klippfiskproduksjon.
Foreningen vår har de seneste år samlet inn og systematisert svært mye arkiva knyttet til skips- og sjøfartshistorien for Kristiansund. Om den tidlige seilskipsflåten har vi skaffet oss ikke rent så lite dokumentasjon. Dette materialet har vært til stor nytte for oss, spesielt alt tilfanget av digitalisert materiale som vårt medlem Kjell Herkedal har stått for.
Arbeidet med årets temahefte har for prosjektgruppen vært svært så interessant.
Dette har for prosjektgruppa vært et dykk i arkivene.
Anne Lise Tømmervåg har skaffet fram det tilfang av dokumenterbar kunnskap som er med på å lage de gode fortellingene om skip og redere.
Ole Sager har hatt ansvar for annonsesalget og sørget for at mange nye bedrifter har takket ja til å være med oss.
Jørgen Strand har vært ansvarlig for å dra den lange historien og har «sydd sammen» tekstene i forhold til kildetilfanget.
Noen vil kanskje gi uttrykk for at årets temahefte kan inngå som en del av byens historie.
Bli kjent med sjøfartsbyen Kristiansund slik den framsto på tidlig 1800-tall.
Prosjektgruppa for Temahefte 2017
Jørgen Strand Ole Sager Anne Lise Tømmervåg
2016 Mitt skip er lastet med ...
Kjære leser
Temahefte nr. 13 i rekken har vi gitt navnet ”Mitt skip er lastet med …”.
Denne gang skal vi vise hva skipet – eller av og til båten - kan benyttes til. I størst mulig grad har vi holdt oss til skip og båter i tilknytting til havna i Kristiansund.
Så kan det nok oppleves som vi har tøyd begrepet ”lastet med”. Verken smuglersprit eller ”panservogner for Fidel Castro” er vel vurderinger som rederier har vektlagt når de anskaffet sin tonnasje.
Vi har likevel funnet slike utnyttelser av skipsrom, kanskje vil leserne av temaheftet komme i minne andre rare utnyttelser av skip og båter og kan kanskje i en slik sammenheng sende oss andre bilder og historier.
I tilknytting til flere av ”lastevariantene” har vi valgt å vise heller flere bilder og tilsvarende mindre tekst.
Det er likevel mye god historisk tekstinformasjon som framkommer i årets temahefte, svært mye er nytt stoff for svært mange.
Vi viser under presentasjonen knyttet til september måned et kjent bilde av smugleryachten ”Elisabeth” fotografert på havna i Kristiansund. Historien om hvorledes 13 polititjenestemenn ledet av den senere nazi-minister Sverre Riisnæs bordet ”Elisabeth” vakte stor oppsikt nasjonalt i Norge. Den lange forbudstiden (1916 – 1927) slo imidlertid negativt ut for klippfiskeksporten fra Kristiansund. Tre vinproduserende land, Frankrike, Spania og Portugal, land som Kristiansund eksporterte tonnevis med klippfisk til, sa opp handelsavtalen med Norge, da Norge hadde besluttet at det ikke skulle være vinimport til landet vårt. Tollsatsene på klippfisk steg, og i 1922 var tollen så høy at Norge var utestengt fra klippfiskmarkedet i Spania og Portugal.
Via smuglingen var brennevin likevel tilgjengelig. Losje ”Lys på Enge” i Valsøyfjord hadde en representant til stede i Kristiansund under et årsmøte i Godtemplarordenen. Det måtte ekstrabevilgninger til for å få delegaten hjem igjen.
Vi er trygge på at mange av leserne vil nikke gjenkjennende til flere av bildene og noen vil nok si ”så fort årene går” når de kan se noen de har kjent handle ferskfisk i Fisktrappa eller minnes turer med fergemannen.
Kos dere med bildene og eventuelle gode minner som måtte komme fram.
Prosjektgruppa for Temahefte 2016
Jørgen Strand Ole Sager Anne Lise Tømmervåg
2015 Dampskip fra Kristiansund i jobbetid og mellomkrigstid
Kjære leser
I februar 1914 uttalte landets statsminister Gunnar Knudsen seg til Stortinget i en debatt knyttet til spørsmål om en ekstraordinær forsvarsskatt for å styrke forsvarets stilling:
”For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i den grad som ikke har vært tilfelle på mange år.”
Og skyfritt var det nok sommeren 1914. Det var sol og varme over landet. Nordmennene feiret seg selv ved en gigantisk jubileumsutstilling knyttet til at det var 100 år siden 17. mai 1814.
I juli var det Europa-uke i Horten hvor keiser Wilhelm med sin 15-meter”Meteor” kjempet med blant andre britiske seilsportsmenn. Johan Anker deltok med den første norskbygde 15-meter – ”Isabel Alexandra”. Måtte den beste mann vinne.
Så faller skuddene i Sarajevo. 31. juli 1914 kritiserer en hovedstadsavis statsmaktene i Norge - ”under ledelse av ridderne av den skyfri himmel”. I løpet av den kommende uke var ni europeiske land i krig.
Norge, Sverige og Danmark var nøytrale gjennom krigen som skulle vare i over fire år, men krigen kunne merkes av Norge og det norske folk innenfor alle deler av samfunnet. Det ble dyrtid og rasjonering og det var eksportforbud på viktige varer. Allerede i august 1914 ble en gjensidig, men tvungen, krigsforsikring av skip innført, noe som gjorde at handelsflåten kunne seile som før krigsutbruddet. Det var et stort antall krigsforlis og ca. 2.000 sjøfolk mistet livet eller forsvant på havet under den fire år lange krigen.
Behovet for skipsrom var stort, noe som førte til at rederinæringen ble den viktigste årsaken til pengerikheten som kom den norske staten til gode.
”Hummer og kanari” er et jobbetidsuttrykk. Nordmenn - ”nyrike” etter aksjespekulasjoner - bestilte gjerne det dyreste på restaurantene, hvor hummer gjerne var den dyreste matretten mens kanarivin den dyreste vinen – selv om mat og drikke ikke nødvendigvis passer sammen. I disse tider kunne man også ha ”hverdagschampagne” som kunne være noe simplere enn den champagne man vanligvis brukte på helg.
Kristiansund og kristiansundere opplevde ”nøytralitetskrigen” på godt og ondt. Også her var det krigstap og våre sjøfolk mistet livet, og det var både pengerikhet og fallitt som følge av ”kampen om gullkalven”.
Velkommen tilbake til jobbetiden.
Prosjektgruppa for Temahefte 2015
Jørgen Strand Ole Sager
2014 Ole T. Flakke og hans skip
Kjære leser
Vi inviterer dere til å bli nærmere kjent med skipsreder Ole Torbjørn Flakke og hans skip.
Fra kontoradressen Nergata 27 på Nordlandet og med telegramadresse ”Olete” drev Ole T. Flakke sin relativt store virksomhet i Kristiansund.
Slektsnavnet skal være Flakka – etter gården som ligger innerst i Flakkavågen, på sydsiden av Tysnes-øya i Hordaland.
Faren, Peder, etablerte seg i som 20-åring Kristiansund i 1892. Da hadde han allerede sin egen jakt som han seilte på Nordmørsfjordene med. Her kjøpte han opp trelast som ble ført til Bergen for salg. Senere ble Peder Flakke, som han nå kalte seg, ansatt hos Christian Loennechen. Her ledet han flere sildeekspedisjoner. Senere ble han ansatt som skipper hos Christian Johnsen og førte skip både på Lofoten og Finnmarken som i kystfart.
Peder Flakke hadde etter hvert egne skip som han drev slofarten med. Flere av sønnene til Flakke ble med faren som mannskap og fikk på denne måten kontakt med sjølivet. Disse skaffet seg etter hvert sine egne fartøyer.
Ole T. Flakke var født på Kirkelandet i 1906, men allerede som 1-åring ble han med familien til Nergata 27 hvor faren hadde kjøpt eget hus.
Allerede rundt 1920 dro Flakke til sjøs. Det ble kystfart og turer på Lofoten og Finnmarken og det ble fartstid om bord i fjordabåtene ”Smølen” og ”Nordmøre”. Det ble også tid til en periode om bord i ”Kristiansund” som John Orseth hadde overtatt. Dette var N. H. Knudtzons gamle ”Christiansund” fra 1865.
Omkring 1924 ble det utenriksfart for Ole T. Flakke, først Nordsjøfart, senere turer i oversjøisk fart med forskjellige skip.
Deretter bar det hjem til Kristiansund og til en periode på bl.a. Hjemkrem sin ”Bøfjord”. Ole T. Flakke tok sin styrmannseksamen i Kristiansund i 1931.
Deretter ble det skipperskole i Trondheim i 1935/1936 med påfølgende skippersertifikat i 1936.
Mange års erfaring til sjøs, både som vanlig sjømann og etter hvert som styrmann i Møre Fylkes Ruteselskap – og med erfaring som los – la nok grunnlaget for videre karriere som skipsreder, både i egen regi, som partshaver i flere partsrederier og gjennom selskapene Rena Rederi A/S, Flakkes Rederi A/S og A/S Rena Bruk og Ole T. Flakke.
Forliset av m/s ”Onega” i Østersjøen 5. februar 1960 hvor 16 mennesker omkom, ble begynnelsen til slutten for Ole T. Flakke og hans rederivirksomhet.
Prosjektgruppa for Temahefte 2014
Jørgen Strand Ole Sager
prosjektleder
2013 Hurtigruten, én havn – fjorten skip
Kjære leser
Når direksjonen i Vesteraalens Dampskibsselskap den 20. mai 1893 fikk telegrafisk underretning om at Det Norske Storting enstemmig hadde godtatt betingelsene for at rederiet kunne etablere en Hurtigrute med et betydelig støttebeløp fra Staten, ble dampskipet ”Vesteraalen” i all hast sendt til Bergen for å få utført nødvendige endringer på skipet, endringer som i det vesentlige var knyttet opp mot flere lugarer, og ikke minst en rommelig postlugar, Hurtigruten skulle føre postflagget.
”Vesteraalen” var bygget i 1891 for rederiets rute mellom Tromsø/Lofoten/Vesterålen og Bergen. Før Hurtigruten ble etablert var ”Vesteraalen” titt og ofte på havna i Kristiansund i sin langrute på Bergen. Senere har det vært mye Hurtigrute på havna i Kristiansund. Fra høsten 1898 gikk den første avgangen fra Bergen og siden den gang har både nordgående og sydgående Hurtigrute hatt Kristiansund som fast anløp. En halv times tid ligger Hurtigruten daglig ved Devoldholmen. Mens babord sideport åpnes for at gods kan føres til og fra skipet, tar de reisende gjerne en kort tur langs Vågekaia og Storkaia. Vi som bor i Kristiansund gjenkjenner dem. Kledd og utrustet som turister fanger de inn minner fra ”Storhavets by” som de tar med seg hjem, enten det er ”over there”, Mellom-Europa eller kanskje en liten by i Japan. Før TV-apparatet ble samlingspunkt også for kristiansunderne, møttes gjerne unge som gamle kristiansundere ”på Hurtigruta”. Når ”Lofoten” la til ved Storkaia, var kristiansunderne ”på kaia”. Da var det ingen babord sideport, men det var Losse- og Kailaget, det var bommer og vinsjer og det var kasser med ”isasild”.
Vi lover deg ingen reise mellom Bergen og Kirkenes, men heller Hurtigrutens historie ledsaget av flotte bilder av dagens skip, alle tatt på havna i Kristiansund. Fotografen er Svein Ludvigsen, oppvokst med anlegget til Sterkoder Mek. Verksted som lekegrind – kan det da bli noe annet enn at fotografen stadig må sette fokus på skip?
Prosjektgruppa for Temahefte 2013
Jørgen Strand Ole Sager Svein Ludvigsen
prosjektleder
2012 Med klippfisk under lukene
Kjære leser
Otto Keyser Thoresen (født 1849 på Nøtterøy, død 1942 i Oslo) er nok ikke den mest besungne og omtalte mann i Kristiansund, og det er kanskje greit nok. Men shippingmannen Otto Keyser Thoresen sin rolle i norsk og internasjonal skipsfart inneholdt beslutninger og handlinger som fikk avgjørende betydning for at Kristiansunds klippfiskeksportører tok vare på og videreutviklet byens posisjon som landets største eksporthavn hva gjelder klippfisk, enten det var for det spanske markedet inkludert middelhavslandene, eller det var de store markedene i Syd-Amerika.
24. januar 1894 lastet damperen ”Glanwern” i Kristiania for Spania og Italia og via vestlandsbyene forlot skipet Bergen som siste norske havn. Turen til ”Glanwern” markerte starten på ”Den subvenerede Norsk-Spanske Linie” som Otto Keyser Thoresen sto bak.
Vi går 20 år fram i tid. ”En merkedag i byens historie” er overskriften i Romsdalsposten om 26. mai 1914. Denne dagen var ”byens autoriteter” invitert om bord i ”San Jose”. ”San Jose” var eiet av D/S A/S Otto Thoresen Linie og var i Kristiansund for å laste klippfisk for Syd-Amerika. Avgangen med ”San Jose” representerte starten på Den Norske Syd-Amerika Linje (SAL).
I 1908 fikk skipsreder Gottfred Mauritz Bryde i Kristiania en årlig ”subvensjon” fra Den Norske Stat til en fast rute mellom Norge og Vestindia; Norge Mexico Gulf Linjen - en rute som Wilh. Wilhelmsen etter hvert tok over. Klippfisk til Vestindia, som vi i dag kjenner som Karibia, ble betjent av nettopp denne linjen.
Årets temahefte er viet de norske linjeskipene som gikk med klippfisk under lukene. I trekvart hundrede år kunne skipene observeres i havnebassenget i Kristiansund. Hver eneste ladning som ble heist om bord var et resultat av arbeidsomme hender på land og hver eneste tur bidro positivt til Norges handelsbalanse med utlandet.
Prosjektgruppa for Temahefte 2012
Jørgen Strand Thor Olav Olsen Ole Sager
prosjektleder
2011 Forlis. Beretninger og bilder av skip fra Nordmøre
Kjære leser
Årets temahefte – det åttende i rekken – setter fokus på skip fra Kristiansund og det nærliggende distrikt som har lidd forlis.
I temaheftet får du historier fra fiske og fangst, bl. a. historier fra ishavsskutenes kamp mot skruisen til utflaggede ”Kippernes” som synker utenfor Chile. Den tradisjonelle fraktefarten er også representert med såvel kjente som ukjente skip. Her er også beretninger om krigsforlis fra begge verdenskrigene.
Ulykker til sjøs har gjort at sikkerheten for skip og mannskaper har hatt en positiv utvikling gjennom alle år.
Allerede før 1850 hadde Kristiansund fått sin private navigasjonsskole og fra 1859 ble det offentlig sjømannsskole i Kristiansund.
I 1947 måtte 271 kyr bøte med livet når d/s ”Goma” forliste på tur mot Gdansk i Polen. Kanskje var dette et av momentene som gjorte at Ernst W. Schramm, rektor ved Kristiansund N. Offentlige Sjømannsskole, i 1950 ga ut sin ”bibel” på 500 sider: ”Lasting og lossing. Stuing, fordeling og bevaring av lasten om bord, skipspapirer m.v.”. Skipsfartsdepartementet ga tillatelse til at boken kunne brukes i faget lastelære på sjømannsskolene.
Det går noen tiår. Nyttårsaften 1983 meddeler lokalavisen ”Romsdalsposten” at årets navn på Nordmøre er fem dykkere fra Kristiansund Dykkerklubb. Hvorfor? Jo, dykkerne hadde – etter forliset av m/s ”Raunefjord” ved Stad i august samme år – tatt seg ned til og inn i vraket av ”Raunefjord” for deretter å bringe to av de omkomne opp. Når ungdommene dukket ned til ”Raunefjord”, satt det offentlige sjøfarts-Norge passive på land og toet sine hender.
I dag er en av de fem dykkerne - Eirik Barman - formann i Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre.
Vi håper du som leser kan finne interesse i også denne delen av skips- og sjøfartshistorien.
Prosjektgruppa for Temahefte 2011
Jørgen Strand Thor Olav Olsen Ole Sager
prosjektleder
2010 For Konge og Fedreland (Nordmøringer til sjøs under 2. verdenskrig)
Kjære leser
9. april 1940: nøytrale Norge blir invadert av den tyske krigsmaskin.
Ved en provisorisk anordning avgitt av Kongen i statsråd på Stugeflåten i Romsdal ble den norske handelsflåten som ikke var tilgjengelig for den tyske statsmakten rekvisisjonert og overtatt til bruk av Den Norske Stat. ”The Norwegian Shipping and Trade Mission” – Nortraship – ble med ett verdens største rederi. Ca. 1.000 skip. Ca. 30.000 sjøfolk.
De norske sjøfolkene kjempet mot u-båter, fly, kryssere, enslige ”raidere”, miner og alt som aksemaktene for øvrig kunne finne på for å skade eller senke skipene som Norge disponerte.
Mellom tre og fire tusen sjøfolk omkom som følge av krigen. For mange av de overlevende satte årene til sjøs sitt preg på dem livet ut og i stor grad påvirket dette også familiene hjemme.
Når det norske folk fant fram de norske flaggene i maidagene 1945 og feiret frigjøringen og når de hyllet ”gutta på skauen” – da var sjøfolkene fortsatt ute på de sju hav. Etter hvert kom også disse hjem – kanskje utpå høsten, kanskje en gang neste år. De kom hjem hver for seg med sjømannssekken på skulderen og gjerne med underbevistheten full av minner og opplevelser som liksom ikke ville slippe taket. Da var det ingen hurrarop og vaiende flagg og det var heller ingen mottakningskomite som sto på kaia og tok imot.
I 1964 forelå de finansielle resultater av Nortraships virksomhet. Korrigert med bl.a. avsetninger til pensjonsordning for sjøfolk ga Nortraship et bidrag til Staten på ca. 1.219 millioner kroner. Til sammenligning var London-regjeringens samlede utgifter vel 860 millioner kroner.
Først i 1967 fikk krigsseilerne en statlig pensjonsordning Først ved millenniumsskiftet ble det foretatt utbetalinger til alle som hadde vært ute under krigen.
Under vårt arbeid med årets temakalender er det to forhold som mange av de vi har snakket med har kommet inn på; verdien av den innsats som krigsseilerne gjorde – og den uverdige behandling og den skammelige dårlige økonomiske kompensasjon de fikk for innsatsen.
Årets temakalender fører deg 65 – 70 år tilbake i tid. Vis respekt for sjøfolkene som sto om bord – for Konge og Fedreland.
Prosjektgruppa for ”Temakalender 2010”
Reidar Haltbakk Thor Olav Olsen Jørgen Strand
2009 Ekspedisjonsfartøyene på Lofoten og Finnmarken (Slofarten)
Kjære leser
Du sitter nå med nr. 6 i rekken av temakalenderne som er utgitt av Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre.
Denne gangen setter vi søkelyset på ekspedisjonsfartøyene som gikk på Lofoten og Finnmarken. Det første ekspedisjonsfartøyet gikk fra Kristiansund i 1793. Dette var utrustet av skipper Christen Hansen og hadde som mål å foreta oppkjøp av fisk fra Lofoten. Bakgrunnen var enkel: det var ikke tilstekkelig råstofftilgang fra fiskeriene på Nordmøre til å dekke etterspørselen etter klippfisk.
Tre år senere hadde hele 23 jekter fra Kristiansund funnet veien nordover. Det var i sterk grad klippfiskeksportører selv som eide båtene og som finansierte turene.
100 år senere deltok det oppkjøpsfartøyer fra det meste av vestlandskysten og opp mot 700 fartøyer var i sving. Rundt 200 av fartøyene hadde sin base i Kristiansund eller det nærliggende distriktet. Nå var fartøyene for det alt vesentligste eid av skipperne selv eller av små partsrederier. Torskefisket i Lofoten på ettervinteren og våren og vårfisket på Finnmarken var målet for oppkjøpsfartøyene. Fisken kunne komme saltet til Nordmøre for å bli tørket her nede eller man ordnet seg med tørkeplasser i Nord-Norge og den ferdige klippfisk kom til eksportørene i Kristiansund.
Begrepet slofarten hadde sitt utgangspunkt i at til å begynne med ble fisken kjøpt som rundfisk og det var oppkjøperne med sitt mannskap som måtte renske fisken og ta bort avfallet før fisken gikk til salting. Fra rundt 1920 måtte fiskerne selv sløye og flekke fisken før salg – men begrepet slofart slapp likevel ikke taket.
Det finnes noen få tilbake av de fartøyene som med Kristiansund og Nordmøre som base gikk i slofart. Er du på ”Tall ships’ Races”, på ”Nordsteam” eller på en veteranbåtfestival, kan du nok komme til å oppleve å se et av fartøyene som du finner i årets temakalender - et fartøy som for kanskje for 100 år siden fikk den ære av å ligge pyntet i storbøya som nordmørshovedstadens flaggskip på 17. mai.
Jørgen Strand
Forelesningshefte for barne- og ungdomsskoler: Fjordabåtene og dampskipsekspedisjonene
Som en delaktivitet knyttet til utstillingen ”Fjordafarten på Nordmøre”som foreningen satte opp i Bystyresalen i Kristiansund høsten 2009, tok samtidig styret initiativet til å trykke opp et klassesett egnet som undervisningsmateriale i samfunnsfag.
Heftet ble på 28 sider og er et særtrykk av våre temakalendere fra 2004 (Fjordabåtene) og 2008 (Dampskipsekspedisjonene).
Foreningen har alltid hatt annonser i våre temakalendere / temahefter. Annonsene som var vist i de to temakalenderne ble ikke trykket i dette særtrykket.
Klassesett – 49 pakker a 30 hefter – ble gitt vederlagsfritt til samtlige barne- og ungdomsskoler på Nordmøre (ex. Rindal).