torsdag, desember 14, 2017





Publisert: 01.05.12

"Aukra Hval A/S - Det første industrieventyret på Nyhamna"

I 2006 kom "Aukra Hval A/S - Det første industrieventyret på Nyhamna" mellom 2 permer. Det er Berit Drejer fra Tornes i Fræna som er bokas hovedforfatter mens Bjørn Ringstad, ansatt som Fylkesarkeolog i Møre og Romsdal fylke, er medforfatter.
Berit Drejer var prosjektansvarlig for registrering av kulturminner fra nyere tid i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen mens Bjørn Ringstad bl. a. ledet arbeidet med industriell arkeologi knyttet til hvalfangstområdet på Nyhamna.

Den moderne hvalfangsten knyttes til Svend Foyn som i 1860-årene utviklet granatharpunen og var den som tok i bruk verdens første dampdrevne fangstbåt.
Norge var på 1920-tallet fortsatt å betrakte som en ny nasjon, men likevel stor og sentral innen verdens hvalfangsthistorie. Sydishavet var da Norges skattekammer når det gjaldt hvalfangst, men den nye nasjonen fant seg likevel i å måtte søke til Storbritannia for å få konsesjoner for å fange hval i Sydishavet. I 1924 skulle engelske myndigheter ta opp til behandling fornying av konsesjoner som var gitt til norske hvalfangere ti år tidligere.
Samtidig som nordmennene i henhold til engelskmennene drev rovfangst i Sydishavet, hadde norske myndigheter innført fangstforbud langs norskekysten.
Hvalfangstproblematikken var således internasjonal politikk og Nyhamna på Gossen i Aukra skulle plutselig bli både sentral og viktig.

I boken kan du lese hvorledes Johan Hjort, Norges første fiskeridirektør fra 1906, sammen med sin svoger Hans Halvorsen sikret seg konsesjon gjennom selskapet A/S Forsøksdrift til å etablere en hvalfangststasjon på Aukra, du kan lese om erverv av ”et stykke utmark” med nødvendige vannrettigheter, om overdragelse fra A/S Forsøksdrift til det nyetablerte Aukra Hval A/S og om kritikk av regjeringen Berge et par år senere, hvor det kommer fram at ”Det pengesterke laget i Oslo” fikk sin konsesjon på bekostning av bl. a. Niels Bloch som ønsket å etablere seg ved Kvalvik Fabrikker i Frei med 2 fangstskuter.

Men på Aukra ble det hvalstasjon. Her var det flere hvalbåter; ”Sørkap”, ”Vestkap” og ”Østkap” samt ”W. Barents”. Etter krigen hørte ”W. Barents” hjemme på Smøla i to perioder. Johannes Kjøl fra Eide på Nordmøre hadde også eierskap i ”W. Barents” i to perioder.

Anlegget på Nyhamna var stort sett ferdig når fangstsesonen startet 13. februar 1925. Anleggsinvesteringene, etter datidens kroneverdi, var kr. 521.257,20 – en stor sum etter forholdene den gangen.
I boka får du gjennom tegninger, bilder og intervjuer et innblikk i hvorledes anlegget framsto.
Her var også to bygninger spesielt knyttet til forskningen som foregikk på hvalstasjonen. I ”laboratoriet” drev man marinbiologisk forskning i tillegg til kjemiske undersøkelser i sterk samarbeid med forskning på utvinning av hvalolje som foregikk i en stor bygning; ”Hjort’n”. ”Hjort’n” ble oppført i 1926 og bar sitt navn etter professor og havforsker Johan Hjort.

Et eget havforskningsprosjekt, ”Møreundersøkelsene”, foregikk på hvalstasjonen i perioden 1925 – 1931. Havforskningen var strategisk viktig for Norge, spesielt for å legge til rette for gode relasjoner til Storbritannia og problemstillingene i Sydishavet.

Aktiviteten til Aukra Hval A/S opphørte på Nyhamna på 1930-tallet. Anlegget ble senere overtatt av andre som mer eller mindre drev fangststasjonen. Under 2. verdenskrig tok okkupasjonsmakten seg til rette på området.

I dag når Ormen Lange-anlegget er etablert på Nyhamna, ligger den mest sentrale delen av hvalstasjonsområdet bevart som en grønn øy i strandkanen innenfor Ormen Lange-anlegget.

Ved å låne ”Aukra Hval A/S – det første industrieventyret på Nyhamna” kan du glede deg over en stor og spenstig bok på 312 sider.

God lesing.
 



Bokas forside  Hval på land!  En tilfeldig bokside.  Den mest sentrale delen av hvalstasjonsområdet ligger som en grønn øy i strandkanen innenfor Ormen Lange-anlegget. 


(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre  |  nettsiden er designet og utviklet av  

(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre | produsert med ROW fra Ramvik.no