tirsdag, desember 12, 2017





Publisert: 06.05.12

Ekskursjon Averøy og Eide 21. og 22. mai 2011

Weekend-tur med stort spekter 
Helga 21. og 22. mai hadde 20 medlemmer med ledsagere satt hverandre i stevne for en innholdsrik weekend.
Møtestedet lørdag morgen var hos Triplex AS på Hendholmen på yttersida av Averøya.


Triplex AS med drøyt 70 menn og kvinner ansatt er en spennende arbeidsplass. Triplexhistorien går tilbake til Kolbjørn Bjørshol som gjennom P. Bjørshol Mek. Verksted i 1964 startet produksjonen av Triplex Notwinch, et nytt nothalingssystem, som ble godt mottatt av fiskeflåten både nasjonalt som internasjonalt.
Dagens Triplex utvikler, produserer og selger dekksutstyr til fiske-, forsknings- og offshorefartøyer ”word wide”. Selskapet har også et datterselskap i Chile.
Markedsdirektør William Storvik førte oss gjennom en flott presentasjon av bedriften og mange av de mye benyttede Triplexproduktene som produseres i dag.
Storvik kjørte selv en simulator som var koplet opp mot storskjerm. Som tilhørere følte vi at vi nesten var delaktig i løfteoperasjonene som foregikk på supplybåten som danset i bølgene på skjermen foran oss.
Deretter var det omvisning i haller og på uteanlegget, nå i regi av ingeniør Lars Ola Fiske.

Lunchen
ble servert i Bjartmars Favorittkro, like ved Atlanterhavsveien.
Her var vi benket i 2. etasjen i en del av en drøyt 100 år gammel Trønderlån som i 2005 ble flyttet fra Malm i Trøndelag.
Menyen gikk rett inn til deltakerne; ”havets fristelser”.
Etter lunchen var det klart for humørsprederen og kulturformidleren Jostein Tøvik. I et forrykende enmannsshow sørget han for at vårt følge både satt framoverlent og konsentrert i et øyeblikk, mens det i neste øyeblikk var rungende latter og stor applaus.

Håholmen – en siste skanse mot storhavet
var neste mål for turen.
Etter noen få minutters biltur var det å stige om bord i det 16,4 meter lange vikingskipet ”Kvitserk”. ”Kvitserk” ble bygget i Bjørkedalen i 1996 og er søsterskip av Ragnar Thorseths ”Saga Siglar”.
Etter et knapt kvarters tur ”innaskjærs” gikk vi i land på det verneverdige fiskeværet Håholmen. Her, ut mot Hustadvika, har det vært møtested, havn, hjem og arbeidsplass for fiskere, sjøfolk, kremmere og faremenn i mange hundre år. Håholmen har vært klippfiskvær siden begynnelsen av 1700-tallet. I 1898 kjøpte Bård Bergseth, Ragnar Thorseths morfar, stedet og slo seg ned her. Været var i drift fram til 1960 og familien Bergseth bodde her fast fram til 1978.
På slutten av 1980-tallet overtok Kari og Ragnar Thorseth fiskeværet, noe som nå har gitt det tre hundre år gamle fiskeværet nytt liv. Et trettitalls bygninger – flere fra 17- og 1800-tallet – gir Håholmen preg av en intim landsby og ekte kysthistorie. I dag eies og drives Håholmen av hotellkjeden Classic Norway.
Etter at vi var installert i hytter ble det rom både for en dusj eller ”en skarp en” før vi møttes i Saga Siglarhallen for aperitiff og for å høre historien om Håholmen og få fortalt eventyrene om Ragnar Torseth, mens bildene rullet på storskjerm.

Festmiddag og stor sosial aktivitet avsluttet lørdagskvelden.
Kvitholmen fyr
var neste stopp etter frokost, retur med ”Kvitserk” og en kort biltur.
Med redningsvester stilt til disposisjon fra Brannvakta i Kristiansund, sørget Kvitholmens Venner med tre småbåter å bringe oss trygt over til Kvitholmen.
Kvitholmens Venner arbeider for at Kvitholmen med fyr, bygninger og kulturlandskap skal være tilgjengelig for bruk for allmennheten og bli tatt vare på som kulturminne.
Både fyret, fyrstasjonen samt Kvitholmen er fredet.

Det var den 5. mai 1840 at Kvitholmen med tilhørende skjær ble skjøtet til Det Kongelige Marinedepartement. Selger var handelshuset N. H. Knudtzon og Sønner i Kristiansund.
I 1840 startet ca. 100 mann med byggingen av et fyr og en fyrstasjon på holmen. Fyret ble plassert på holmens høyeste punkt – 16 meter over havet. Mens gråsteinen til selve fyret ble tatt ut på holmen, måtte alt annet materiale bringes inn med frakteskuter. Til innvendig foring av fyret gikk det med 39.000 murstein.
Til intern transport på Kvitholmen hadde man to hester.
1. september 1842 ble fyret, som var definert som kystfyr, tent. Fyrlykten var rød på hvitt steintårn. Et 2. ordens fyrapparat ble levert fra Lepaute i Paris, mens lyktehuset var forarbeidet ved Nes Jernverk. Lyshøyde var 25 m.o.h. mens synsvidden var 15,1 nautiske mil.
En assistentbolig ble oppført i 1861, da det ble ansatt en ekstra assistent.
Etter hvert ble fyret utstyrt med kraftigere lysinstallasjoner, og andre utbedringer ble gjort til nytte for alle sjøfarende. I 1902 ble det bygd et bifyr på Kvitholmen. I 1906 ble lykta på bifyret flyttet til det gamle steintårnet fra 1840-1842. Da ble tårnets høyde samtidig redusert med 8 meter.

I 1956 ble fyret for tredje gang gjenstand for store endringer. Det ble satt opp et nytt betongtårn på 12 meter, med 3. ordens fyrapparat. Fyrstasjonen ble effektivisert fra egne aggregater. I 1977 ble det oppsatt en Racon radarfyr, i likhet med den som er på Bjørnsund.
Våren 1991 ble fyret automatisert, og fyrmesteren og førstebetjenten flyttet fra Kvitholmen.

Lokalhistorikeren og bygdebokforfatter Jonny Lyngstad var vår guide på Kvitholmen. Jonny Lyngstad fortalte at det er opprettet en historiegruppe knyttet til foreningen Kvitholmens Venner. Historiegruppen har samlet inn et vell av materiale fra alle tilgjengelige register. I så måte rår historiegruppen over svært mye informasjon om både byggingen av fyret som drift og vedlikehold over en periode på om lag 150 år.
En del av denne kunnskapen delte Lyngstad med forsamlingen fra Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre.
Etter omvisning samlet alle seg i det store naustet på holmen og en gjeng fra venneforeningen hadde dekket langbord hvor deilig fiskesuppe ble servert.
Besøket på Kvitholmen, som er i Eide kommune, ble avsluttet med at Jonny Lyngstad, på kommunens vegne, overleverte kommunens vimpel til vår forening.


Gamle Kvernes Bygdemuseum
var neste stopp. En drøy halvtimes biltur langs innersiden av Averøy førte oss etter hvert til Kvernes. Museet ble etablert som selvstendig museum i 1941 etter at Kristiansunds Museum brente i 1940. Museet er i dag en del av Nordmøre Museum. Denne søndagen ble en ny stor utstilling åpnet; ”Fiske og fangst”. Denne er basert på samlingene etter Ole Otterlei og viser utstyr, gjenstander og instrumenter fra perioden 1930 – 1980. Utstillingen viser hvordan utviklingen skjedde fra håndsnøre og garn til teknologiens inntreden på fiskefartøyene. Under utstillingen kompletteres dette med visning av unike videosnutter fra fiskerier fra Averøybåter i samme tidsperiode. Sentral i utstillingen er et komplett oppført rorhus med tidsriktig utstyr og motordur.

 
Utfyllende tekst for bildet: Bygningene på fyrstasjonen ligger i le for vestavinden.
De ulike folketellingene gir opplysninger om de som bodde på Kvitholmen. I 1845 var det 15 personer her ute, i 1855 – 7 personer, i 1865 og 1875 – 12 personer, for så å synke til kun 7 personer i 1900.
I matrikkelrevisjonen fra 1867 står det at på Kvitholmen var det 20 mål med dyrket eng og åker samt 3 mål naturlig eng. Man satte 2 tønner poteter og høstet 20 tønner, samt at man fikk 50 lass med høy. De kunne da fø 4 storfe. Både ved folketellinga i 1865 og i 1975 hadde man 3 kyr på båsen. I 1865 var det 3 tjenere ute på holmen, 2 karer og 1 kvinnfolk, mens det i 1875 var 4 tjenere. Alle sammen kom fra fastlandet, fra bygda innafor.

Lars Ola Fiske orienterer om detaljer i produksjonen ved Triplex AS. (Foto: John Kleivset)  Jostein Tøvik har nettopp overlevert Averøy kommune sin vimpel til Ole Sager. (Foto: John Kleivset)  ”Kvitserk” nærmer seg bebyggelsen på Håholmen. (Foto: John Kleivset)  Bygningene på fyrstasjonen ligger i le for vestavinden. (Foto: John Kleivset)  Per Utne og Arild Storvik er inne i styrhuset på ”Myra”. (Foto: Bjørn Ove Angvik)  Styrhuset på ”Myra”, oppbygget inne i lokalene til Gamle Kvernes Bygdemuseum. (Foto: John Kleivset) 


(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre  |  nettsiden er designet og utviklet av  

(C) Norsk Skipsfartshistorisk Selskap Nordmøre | produsert med ROW fra Ramvik.no